Om den "raske mote" og dens forferdelige konsekvenser ble fortalt i den nye filmen på Cannes Film Festival

Cannes Film Festival kan med rimelighet kalles ikke bare den største kulturelle begivenheten, men også fasjonable. Tross alt blir den røde løperen til dette arrangementet før åpningsseremonien en ekte catwalk, der de vakreste, raffinerte, kunstneriske og elegante kvinnene i verden utmerker seg i antrekkene til berømte couturiers og verdens merker. Ikke alle Fashion Week kan skryte av en så stor skjerm av Haute couture.

Men i år kunne gjestene i Cannes ikke bare se glans og luksus på moderne mote, men også omvendt - ikke for attraktivt - siden. Det handler om rask fasjon. Ja, det er et slikt begrep i moteverdenen, og det betyr et konsept som ikke er mindre skadelig og skummelt enn hurtigmat. I rammen av festivalen ble en dokumentar om en rask mote med tittelen "True Price" vist. Bildet forteller om prisen betalt av de fattige i afrikanske land for muligheten til de rike og berømte å bære ting av høyt profilerte merkevarer, for fabelaktig fortjeneste av fasjonable selskaper, for billige klær for innbyggerne i utviklede land.

Vi snakker om de fattigste landene i verden, hvor i dag flertallet av bedrifter av store merker av klær, fottøy, tilbehør er konsentrert. I jakten på billig arbeidskraft har verdens merker nesten fullstendig behersket det svarte kontinentet. Det var sant at de ikke hadde en minimumsinntekt til familiene til sine ansatte, som for pennies jobber i fuktige, skitne, beredskapsbygninger, noen ganger risikerer de livet. Dessverre deltok besetningen, i arbeidet med filmen fra kjente designere og merkevarer, bare Stella McCartney og representanter for Patagonia-merkevaren.